METODE I: WIM HOF METODE

I et halvt århundre har den konvensjonelle helselæren hvilt på to pilarer: ernæring og bevegelse. Men vi har lett for å glemme at det er en tredje pilar som er minst like viktig: det fysiske miljøet rundt oss. Når vi befinner oss på flere tusen høydemeter, produserer vi automatisk flere røde blodlegemer for å kompensere for manglende oksygen. Når vi oppholder oss i svært varme omgivelser, vil vi etter hvert tape mindre salt ved svetting og trenger å skille ut mindre urin. Og kulde utløser enda større forandringer i vår fysiologi.

Som urmenneske var vi i stand til å takle urgamle farer som kulde og energimangel. I dag derimot trenger vi ikke å takle urgamle farer for vi lever nå i en omgivelse som vi kan forme så ‘optimal’ som mulig. Vi kler oss varmere når det blir kaldere eller slår på varmen, og mat finner vi overalt i overflod. Men er dette virkelig optimal? Er dette kroppen vår egentlig ønsker? Vi blir stadig eldre, så det lyder positivt, men våre sykdomsfrie år blir stadig mindre. Altså ser det ut som omgivelsen vi lever i ikke er så optimal allikevel.

Det å vende tilbake til urtiden ønsker imidlertid svært få av oss. Men ifølge Wim Hof, en nederlandsk ‘daredevil’, trenger vi ikke det. I stedet kan vi gi oss selv regelmessig en sterk (ur)impuls, som gjør at vår kropp kan kjenne igjen hva den er laget for.

Wim Hof og vitenskap

Wim Hof er internasjonal kjent som ‘the iceman’ og blir kalt superhuman på grunn av sin imponerende evne til å kontrollere sitt eget autonome nervesystem. Hof har over 20 Guinness verdensrekorder. Blant annet for å ha isbadet lengst i en kasse med isbiter (1 time og 52 minutter), klatret til 6700 meters høyde på Mount Everest i bare shorts og sko og løpt maraton i ørkenen i Namibia uten å ha i seg væske.

Slike supermennesker med mange rekorder finnes det flere av i verden. Men det spesielle med Hof er at han mener alle kan lære hans metode og at han har fått vitenskapen med på å forske på han og hans lærlinger. Vitenskapens gjennombrudd kom i 2014, hvor det med et medisinsk eksperiment ble fastslått at en uke opplæring i metoden allerede gir deg svært god kontroll over det autonome nervesystemet, inkludert immunsystemet (Kox et al, 2014). Det ble fastslått ved hjelp av en død E.Coli -bakteri som ble sprøytet inn i totalt 24 prøvepersoner. Av disse var 12 tilfeldig utvalgte personer som hadde blitt lært opp av Hof, 12 andre var i kontrollgruppen. Resultatet var at alle i kontrollgruppen ble syke med blant annet feber og oppkast, mens gruppen Hof hadde trent merket lite eller ingenting. Resultatet ble i vitenskapen betraktet som svært oppsiktsvekkende og førte raskt til publikasjoner i høytstående vitenskapelige tidsskrifter som PNAS og Nature.

Metoden

Wim Hof sin metode består av 3 grunnøvelser: pusteteknikk, trening av kuldetoleranse, og fokus. Grunnøvelsene er hver for seg urgamle og velprøvd i ulike kulturer. Hofs metode er bare spesiell i måten han kombinerer disse øvelser, noe som han har lært seg ved å provosere sin kropp gjennom stadig mer ekstreme utfordringer i naturen. Viktigste oppdagelsen han gjorde der var å beholde kontrollen over sitt autonome nervesystem, der hvor det reguleres temperatur, puls, blodtrykk, pust og sammentrekning/åpning av blodårene.

Pusteøvelser

Spesielt med menneskets pusteegenskap er at vi kan puste bevisst, slik som også delfiner og hvaler bevisst puster. Vi kan, vi må ikke. Vi lever stort sett på automat pilot og tenker ikke over at vi kan styre pusten bevisst. Wim Hof sin pusteøvelse handler om bevisst pusting: Ved å hyperventilere bevisst 30 – 40 ganger, med mål om å trekke luften langt ned i lungene, og så holde pusten lengst mulig på utpust, prøver man å få mobilisert oksygenmolekuler til celler i periferien. Mobiliseringen av oksygen fra blodbanen til cellene utenfor skjer som et svar til lav CO2 nivå i blodet når du holder pusten. Lav CO2 betyr senkning av pH i blodet og det setter grensen på hvor lenge du kan holde pusten.

Øvelsen blir gjord i flere runder for å gradvis forlenge den såkalte ‘retensjonstiden’ (tiden man klarer å holde pusten etter utpust). Fordi man er ut etter lav O2 og lav CO2 i blodet, kaller man øvelsen for ‘intermittent hypoxia/hypocapnia’. Pusteøvelsen øker nivået til  stresshormonen epinephrine og følgelig undertrykker immunresponsen, slik at persisterende  inflammatoriske reaksjoner i kroppen blir dempet.

Kuldetrening

Det å trene toleransen for kald er en svært gammel teknikk og er allerede anvend i mange år som behandling av for eksempel reuma. I flereland i nord, som Russland og Finland, er isbading ganske utbredt som vinteraktivitet. Ved bruk av kulde trener man blodårene og immunsystemet bli aktiv der hvor det er hensiktsmessig. Går man inn i et bad med isvann, lukker kroppen automatisk blodstrømmen til de mindre vitale kroppsdeler i periferien. Det er nødvendig fordi man ikke får lov å bli kaldere enn 35 grader. Kroppen er smart nok til å prioritere hjerte og andre vitale deler: armer og bein får mindre blod, blodårene der trekker sammen.

Men om man ser de helsemessige fordeler av kuldeeksponering, hvordan holder man ut så mye lettere i isvann med WimHofMetoden? Hvorfor tåler man det lettere? Svaret er å finne i pusteøvelsene. Med disse øvelser forhøyer man varmeproduksjonen i kroppen først. Mer oksygen i cellene gjør stoffskiftet mer alkalisk og da er kald mindre vondt. I tillegg fører regelmessig isbading til mer såkalt ‘brun fett’, en type fett som kroppen bruker til oppvarming ved å forbrenne fettsyrer og glukose. Dette er særlig interessant for mennesker med overvekt som kun har hvitt fett. Med trening i kulde lærer dem å bruke brun fett for å forbrenne hvitt fett.

Forskning har imidlertid gjort det klart at også ‘bare’ kald dusjing har betydelige helsefordeler. Daglig kald dusj fører til økende antall hvitte blodceller ved aktivering av immunsystemet og man kan tydelig kjenne en forhøyning av energinivået etterpå. Dette betyr at mange av oss heller først kan begynne der for å ikke stille med en gang for store krav til vår innsats og konsentrasjon. Og det bringer oss til Hofs tredje element.

Innsats/Fokus

For å få til pusteteknikk og kuldetoleranse ordentlig, og å gjøre disse konsekvent, trenger vi en bra porsjon innsats og godt fokus. Hjernen forbruker mindre energi når den retter seg på en ting, for eksempel på et punkt i mørke når man har lukket øyene sine. Det kalles også ‘visualisering’, en enkel form for meditasjon som blant annet brukes av munker og yogi. Det er ikke noe mer enn at man prøver å styre tankene sine når man holder pusten ved å holde fast fokus på former og/eller farger man ser. Man tvinger seg selv å være i momentet, og ikke i for- eller fremtid.

Når man går inn i kaldt vann, skal man være fokusert på å bevare roen i seg med rolig og dyp pusting. Det kalde tvinger en å holde oppmerksomheten rettet mot sin egen kropp. Begynner man å tenke for mye og spenner imot, så mister man kontrollen og det er slutt på øvelsen.

Effekter av WHM

De helsebringende effekter av Hof sin metode er store både på kort og på lengere sikt. Blant de umiddelbare effekter er at man føler seg mer energisk, avslappet, sterkere, men også i bedre humør og bedre fokusert. På noe lengere sikt vil også immunforsvaret bli bedre, og man får forbedret sportsprestasjon, redusert stressnivå, større kuldetoleranse, raskere restitusjon, bedre søvn og forhøyet konsentrasjonsevne.

Med andre ord, med noen enkle virkemiddel kan man raskt bli friskere, sterkere og gladere. Men å lære seg metoden skal ikke undervurderes. Det er svært viktig at man får profesjonell instruksjon når man ønsker å teste og å utvikle kroppen med overnevnte teknikker. Søk derfor alltid hjelp hos en sertifisert WHM instruktør om man vil ta utfordringen.