EVOLUSJONÆR BEVISSTHET

ULTRAFYSIO: (RE)INTRODUKSJON AV DEN NAKNE APEN

ULTRAFYSIO hjelper mennesker som søker etter et nytt, evolusjonært bevisst svar på moderne sykdommer og lidelser. Diverse terapier og veiledningsmetoder refererer til evolusjonsbiologiske utgangspunkter uten å gjøre eksplisitt at det ligger en helt annen måte å tenke på til grunn. Det er ikke så rart, fordi evolusjon var først og fremst biologens og psykologens domene. Innen den medisinske vitenskapen spiller vår evolusjonære utviklingshistorie merkelig nok ingen stor rolle. Støttet av vår filosofiske måte å se verden på, med en hovedrolle for vår siviliserte ånd, fører dette fortsatt til en systematisk overvurdering av hodet og undervurdering av kroppen.

Det hører med en høy grad av nysgjerrighet i årsaker til moderne sykdommer og lidelser når vi leter etter evolusjonære sammenhenger. ULTRAFYSIO hjelper å avklare evolusjonære årsaker og veileder ved å endre (egen) adferd til fordel for en bedre helse. Fordi det for mange mennesker er vanskelig å se seg selv først og fremst som dyr, slik som zoolog Desmond Morris prøver å fortelle oss allerede i flere tiår (Desmond Morris, The Naked Ape), er vi ikke lett tilbøyelige til å stole igjen på vår urgamle stressrespons og belønningssystem. For å gjenvinne denne tillitten, er en bedre evolusjonær bevissthet uunnværlig.

 

ULTRAFYSIO: EVOLUSJONÆR BEVISSTHET

Menneskets anatomi og fysiologi er formet av naturlig selektering millioner av år tilbake. Siden har det evolusjonært sett ikke endret seg noe. Samtidig er utviklingen i våre omgivelser ekstrem rask: fra jeger/sanker til landbruk, videre til den industrielle tidsalderen, og nå lever vi allerede i den digitale tidsalderen. På grunn av vår 'mismatch' med våre omgivelser, har vi stadig mer unaturlig adferd, med som følge at mange av oss nå lider av moderne sykdommer som overvekt, høyt blodtrykk, kroniske ryggsmerter, utbrenthet, depresjon, astma, osv.

Fordi vi ikke klarer å se at vi egentlig er dyr, overser vi det enorme gapet mellom hvem vi er og hva vi kan: Vi overser gapet mellom hva vi gjør og hva evolusjon har utstyrt oss med. Kroppen vår klarer ikke alltid å følge hjernen vår. For å kunne forstå hvilke moderne sykdommer og lidelser dette medfører, må du først å forstå du er et dyr - et menneskedyr.

Kun med tilstrekkelig kunnskap over vår evolusjon som art (i stedet for individ), kan vi avsløre koden til vår evolusjonære underbevissthet og dermed bekjempe disse sykdommer. Sykdommer og lidelser som med det blotte øye ikke har noen sammenheng, her det da allikevel og fører til disse konklusjoner:

*  Vi er (evolusjonær) tilpasset perioder med underskudd av mat (fra jeger/sanker tiden), men vi lever nå i omgivelser med kontinuerlig overflod av mat. En verdensomspennende epidemi av diabetes type 2 går parallell med utviklingen av overvekt.

*  Ryggen vår ble belastet med ekstra vekt da våre forfedre kom ned fra trærne og begynte å gå  på 2 bein. Siden ryggraden vår ikke er designet for det, har ryggsmerter blitt vår arts universale    plager. Også flere fotproblemer, lyskebrokk og åreknuter kan direkte relateres til vår tobenthet.

*  Vi blir konfronterte med moderne stressorer som appellerer til vår urgamle stresssystem med alarmerende, ikke-funksjonelle fysiske symptomer, slik som forhøyet blodtrykk, søvnløshet, kronisk tretthet, nedsatt matlyst, psykomotorisk hemning.

*  På grunn av en dramatisk forandring i våre omgivelser har mange av oss begynt å puste feil.  Pusteprosessen er sabotert av kronisk stress, en sittende livsstil, en usunn diet, for godt isolerte og varme hus og en generell mangel for fysisk vitalitet. Kroppen vår vet ofte ikke lengere selv hvor mye luft som trenges.

 

Vår fantastiske hjerne er alt for ofte misvisende når det gjelder hva som er bra for kroppen eller ikke. Men den samme hjernen, med sin gigantiske neocortex, setter oss heldigvis også i stand til å lære hvordan evolusjon virker, til å vite hvordan kroppen din er formet gjennom milliarder av år, og til å forstå hva konsekvensene er. Når du vet hvor du kommer fra, vet du også hvorfor kroppen din trives bedre med å bevege seg og å være ute, og ikke liker å sitte stresset bak et flatskjerm - aktivitet du ikke er tilpasset til.

Med en bedre evolusjonær bevissthet forstår du bedre hvorfor klamme hender og en høyere puls ved fare har en adaptiv hensikt: for å kunne løpe fort og for å bli kvitt varme ved 'fight' eller 'flight'. Slike kroppslige reaksjoner er praktiske i urtiden, men som oftest ikke i vår tid hvor stressreaksjonen ikk opphører og fører til økende betennelsesfaktorer i blodet. Da ønsker du å holde sengen, noe som hadde vært et riktig svar i urtiden for å overleve, men ikke i moderne tid. Du kan sammenligne med visdomstenner: vi trenger ikke lengere å kverne rå kjøtt, slik at vi ikke lengere trenger denne funksjonen. Dette kaller vi evolusjonære feiltilpasninger: tilpasninger som var fordelaktige når de først fant sted, men ikke lenger under nye miljøforhold.

 

Eksempler på evolusjonær feiltilpasning

Vår stadig mer foroverbøyde kroppsholdning, som følge av vår domestisering på to bein, er et tydelig eksempel på evolusjonær tilpasning. Omgivelser som ikke lengere inviterer til regelmessig, fullstendig kroppsekstensjon - slik som skjer i omgivelser hvor aktiviteter som løping, klatring, svømming, kasting, osv. brukes daglig - fører til en gradvis 'kollaps' av skulderbelte og hofter (Theodore Dimon, The Body in Motion, 2011). Ekstensjonsmusklene i hofter og rygg mister stadig mer i lengde og styrke, noe som går på bekostning av evnen til å bevare riktig kroppsholdning, henholdsvis belastning på leddene. Ved å sammenligne mennesker her i Vesten med for eksempel Afrika, ser vi her mye oftere korte hamstrings og 'hengende skuldre'. Konsekvensen av en 'svak holdning' på lengere sikt er blant annet lange ventelister til protese-operasjoner for hofte og fysioterapeutisk behandling og øving av nakke- og skuldermuskler.

Endring av hudfargen som følge av mindre eksponering for sollys er også et godt eksempel av evolusjonær tilpasning. En lysere hud lar mer UV-stråler gå gjennom enn en mørk hud. Mest sannsynlig har en lysere hud av denne grunnen blitt lysere; da homo sapiens dro fra solrik Afrika til det mindre solrike nord, hadde de med lysere hud en evolusjonær fordel sammenlignet med de med mørkere hud fordi den lysere huden lot mer av det svake sollyset gå gjennom. Mennesker som sitter inne en stor del av dagen og/eller bor mellom storbyens beton og asfalt, kommer mindre i kontakt med sollys enn ønsket og risikerer D-vitamin  mangel. Dette er ikke bare dårlig for beinbygningen, men også for sinnet.

Et eksempel som appellerer mindre til fantasien men minst like viktig, er tilpasningen av pusten vår. Vi er egentlig mye mer atletisk enn våre felles-primater. Som jaktende ape ble vi en gang til forfølgere, løpere, hoppere, kastere og byttedragere. Kropper til høyere primater er mye mindre egnet for raske sprints eller langvarige prestasjoner som krever større utholdenhet. Aksjonsradius til for eksempel en gorilla er ikke mer enn en par kilometer. For oss mennesker gjelder at de lavere deler av vår hjerne har blitt formet i omgivelser hvor det alltid var å overvinne fysiske utfordringer. Og disse utfordringer gjorde det mye lettere å holde en effektivt diet og pustemønster. Etter at disse utfordringer har forsvunnet, puster vi mer luft. Sittende bak en flatskjerm puster vi noen ganger til og med 2-3 ganger så mye luft enn vi trenger, uten å vite det. Dette kaller vi 'kronisk overpusting'. Kronisk overpusting betyr rett og slett at du kontinuerlig bruker en større mengde luft enn nødvendig for din kropp (Patrick McKeown, Oxygen Advantage, 2015).

En tilpasning vi har fått vite mer om takket mye forskning de siste 10 årene, er vår 'termostat'. Som biologisk reaksjon på livet vårt i klær og oppvarmete hus, vet vi nå at vi har mistet mye av det såkalte 'brun fettet' i kroppen vårt. Brunt fett er en slags fettreserve vi bruker til kroppens oppvarming gjennom forbrenning av fettsyrer og glukose. Fettet forebygger at babyer - som i motsetning til de fleste voksene ikke disponerer over muskler for å varme seg selv - ikke blir skadet av kulde i de første månedene. Brun fett blir ofte raskt borte, men evolusjonær biologer vurderer det som sannsynlig at de første menneskene disponerte høye konsentrasjoner for å kunne tåle ekstreme forhold. Uten brun fett oppleves kulde ganske fort som ukomfortabel og vi begynner å skjelve for å holde oss varme (Scott Carney, What does not kill us.., 2017).

De fleste mennesker velger i første omgang å unngå ukomfortable og/eller ekstreme situasjoner, slik at det blir vanskelig å produsere brun fett, å holde pusten lenge nok og å forbedre immunforsvaret sitt. ULTRAFYSIO vil hjelpe de som leter etter et nytt, evolusjonbevisst svar til moderne sykdommer og lidelser. Dersom du ønsker vil du få veiledning til hvordan du kan gjøre små og store endringer i din hverdag, slik at forholdene legges til rette for at du fungerer best mulig biologisk, i kropp og sinn.

STYRKE IMMUNFORSVARET, FÅ MER ENERGI, BLI FRISKERE....