EVOLUSJONSTERAPI

Ifølge psykiater Witte Hoogendijk skal vi lære å leve som et dyr igjen. Med en bedre evolusjonær forståelse og riktige instrumenter, kan vi snu vår kondisjonerte og usunne adferd til mer dyrisk, ‘sunnere’ adferd i relasjon til våre omgivelser. Han foreslår å betegne denne oppmuntringen til adferdsendring som «evolusjonsterapi»: noe som hjelper deg å bruke hjernen og belønnings-systemet på en effektiv måte.

Først bør du akseptere det som ikke kan endres, fordi kroppen vår for en gang er formet i løpet av en langvarig evolusjonær prosess. Du må klare deg med den, en annen kropp har du ikke. Men så kan du, med din måte å leve, påvirke hver dag på nytt som et resultat av din genetiske, biologiske og psykologiske predisposisjon.

En av de viktigste mekanismer som evolusjon bruker på alt som lever, er belønningssystemet. Hvor smerter er ‘straffen’ for livstruende situasjoner, driver glede og behag deg til det som er bra: til vann, til mat, til seks. Problemet er bare at homo sapiens kan indusere en fin følelse også kunstig. Nikotin fra sigaretten, alkohol fra ølen. Den første daglige sigaretten engasjerer eksakt samme hjernesystemet som den første slurken vann etter en tur i ørken. Men hvor vann redder livet ditt, kan kroppen bli syk av en sigarett.

Belønningssystemet har altså 2 sider: på den ene siden er det evolusjonært sett utdatert og fører oss til elendighet fordi det gjør oss sårbar for ubrukelige fristelser i form av bløtkake, (for mange) kalde glass med hvit vin og ‘likes’ på Instagram. På den andre siden kan vi bruke dette systemet smart som instrument som hjelper oss å leve morsommere og sunnere. Du kan nemlig få din hjerne til å forhandle med ditt belønningssystem, slik at du bestemmer deg for at det ikke er noe galt med en duftende sigar på sin tid, og heller ikke med et stykke bløtkake. Du kan få noen ekstra kalorier eller skadelige stoffer i deg, men du får også mye glede en gang iblant. Det dreier seg til slutt om den riktige doseringen.

Evolusjonsterapiens nøkkel er: snu fristelser til belønning, slik at du mindre ofte gir til og oftere nyter. Slik kan du endre livstilen din basert på gjentatt belønning. I helseprogrammer for folk med hjerte/kar-sykdommer blir belønning i dag brukt i form av poeng som oppnås ved blodtrykksmåling, skrittelling og centimetere.

 

LEV SOM ET DYR

Hoogendijks evolusjonsterapi består i praksis av et sett av belønningsstimuli som kommer fra pattedyrenes grunnleggende behov: å leke, å bevege, å kommunisere, å spise, å sove, å fokusere og å ikke gjøre noen ting.

  1. Leke som et dyr. Alle dyr leker, også mennesker. Spesielt det å leke ute er bra, og særlig i naturlige omgivelser. Om det å leke/bevege ute ikke er mulig – noe som fører oftere til for lave D-vitaminverdier blant mange grupper i Nord Europa – så bør en vurdere en annen stimulus, slik som lysterapi. I tillegg til at utelek styrker beinbygningen og forebygger en rekke sykdommer, har forskning vist at lysterapi har en positiv effekt på humør hos eldre med ‘vinterdepresjon’. Ved utforming av bomiljøer bør en også ta hensyn til behovet for å henge, å strekke og å klatre, på samme måte som dette blir gjord for andre primater i dyreparker (både inne og ute). I enkelte boligområder gjør god gammeldags klatring i tre allerede veien for utendørs gymnastikkutstyr. Rund i verden finner en nå såkalte ‘Calisthenics Parks’ som med pull-up bars, monkey bars, box jumps, osv. ivaretar mange lekfunksjoner på en gang.
  2. Beveg som et dyr. Vi vet at det å bevege hjelper mot overvekt og høyt blodtrykk. Mosjon har også en positiv effekt på psykisk velvære og risikoen på hjerte/kar sykdom, diabetes 2, depresjon, bryst- og tarmkreft og kognitiv tilbakegang minsker. Men forebyggende adferd er dessverre ingen del av vår natur, vi må lære det. For å bevege nok bør vi spille hendig på lag med både vår hjerne og vårt belønningssystem. Hjernen skal hver gang på nytt vurdere hvorfor det er bra å bevege, belønningssystemet for å stimulere deg til å faktisk utføre dine gode intensjoner. For noen er å bevege sammen i en gruppe den beste stimuleringen til bevegelse, for andre er ny teknologi som iWatch eller Fitbit (som gjør antall kalorier og skritt synlig til enhver tid) den beste løsningen for å nå målet.
  3. Kommuniser som et dyr. For hvert dyr, hvor sosial også, er det en grense til hvor stor flokken skal være for å føle seg hyggelig. Grensen til homo sapiens er rundt hundrefemti.  Det å kommunisere som et dyr begynner med å avgrense gruppens størrelse. Det skal ikke være for få, men heller ikke for mange. Ellers vil det oppstå rask en «information overload», en viktig årsak til overanspenthet eller utbrenthet. Om vår hjerne kan huske mye, det å bearbeide informasjon tar tid. Spesielt i en stadig kompleksere verden har vi i mange tilfeller ikke så mye tid. Hjernen din faller i så fall tilbake på instinkt og intuisjon for å bestemme seg for noe – noe som pakke ut fullstendig feil vei.
  4. Spise som et dyr. Fete mennesker er ikke karakterløse sveklinger, men ofrene for det gapende hullet mellom omgivelsen som de er bygd for og omgivelsen som den ser ut i dag. Mennesker og andre dyr har en sterk tendens å være økonomisk med energien sin, og å ikke anstrenge seg når ikke behovet eksisterer. Og dette behovet har blitt nesten utryddet i det vestlige samfunnet. For alt er det apparater. Skal vi takle denne mismatchen mellom din evolusjonære arv og den nye omgivelsen, så må vi IKKE stole på følelsen vår, men bør vi bruke hjernen vår og lage en plan: Vet hva du spiser og mål hva du spiser.
  5. Sove som et dyr. I Vesten sover ikke mennesker lengere slik som naturen har ment det skal være. Vi sover generelt færre timer og fordelt over færre perioder, nemlig bare en. Vår måte å leve på har forstyrret vår naturlige søvn. Nålevende stammer av jegere/sankere, som lever et liv med liten forandring i de siste tusen år, har et ‘bifasisk’ sovemønster: hver middag sover de en time, et sovemønster som vi ser også i Spania og Frankrike. Men også vår ‘vanlige’ nattesøvn forløper ofte ikke som biologisk ønskelig. Kunstig lys, klingende vekkerklokker, alkohol, blå lys til smartfonen, psykisk stress (bekymringer).
  6. Opplev som et dyr. Det å oppleve er å leve i her og nå og dette er bra for din følelse av velvære. Hvem som er bevisst opptatt med noe nyter bedre enn hvem som gjør ting bare halv. Men mennesker mestrer kunsten å fokusere ikke så bra fra naturens side. Vår hjerne elsker å få distraksjon. Ved hver distraherende ringe- eller klirrelyd fra mobilen frigjøres det noe dopamin, og dopamin er godt. I en verden hvor det stadig vekk tilbys noe nytt blir en lett mer og mer hektet på slike små dopamin skudd. Hvem som ønsker å kvalifisere seg i å fokusere kan selvfølgelig begynne med mindfulness eller meditasjon. Men å lese eller å høre på musikk er uten tvil også gode måter å gjøre noe i nåtiden. Selv om det å lese er en ganske unaturlig aktivitet, bruker du hjernedeler som var evolusjonært ment for å lese naturen: spor av ville dyr, mulighet av en soveplass.

Slappe av som et dyr. For å leve som et dyr skal du gjøre seriøs tid av å ikke gjøre noe. Det å ikke gjøre noe er for dyr svært viktig og over lang tid av vital betydning. Dyr vet bedre enn mennesker når tiden er inne for å gjøre ingenting, og de bruker den tiden i sin helhet. Men mennesker er ikke flink til det. Når mennesker tror de ikke gjør noe angår det mest kroppen. Hode fortsetter som før med høy aktivitet. Sett fra et evolusjonært perspektiv har vi, etter vi kom ned fra trærne, levert stadig mer muskelkraft for hjerneinnhold (Desmond Morris, The naked ape, 1983). Der hvor hjernen til en gjennomsnittlig ape ved fødselen er bare 70% av dens endelig størrelse, og resten på 30% vil komme til i seks måneder etterpå, er vår hjerne ved fødselen bare 23% av totalen. Rundt 25 år er hjerne ferdig formet, men vår evne til å lære nye ting vil fortsette å være hele livet. Og der ligger også vår svakhet: den utviklede, alltid nysgjerrige hjernen vil ikke gjøre ingenting, mens å gjøre ingenting er svært bra for hjernen. Og kroppen ønsker ikke å bevege alt for mye, men å bevege er veldig godt for kroppen. Altså, får kroppen til å jobbe og roe ned hjernen – ved hjelp av hjernen din.